Sølvpilen prosess og produksjon

Massiv oppmerksomhet rundt "the Soup Nazi"

2011-10-21T14:57:00.000+02:00

Det høyst midlertidige suppekjøkkenet til verdens mest berømte suppekokk i Operapassasjen har fått bred og ikke minst god dekning i medier og et uttall blogger.

Et lite lokale i Operapassasjen var torsdag formiddag omgjort til en kopi av den spartanske retauranten til "The Soup Nazi." Utenfor stod et stort kobbel presse og over 200 mennesker i kø, spente om det ville bli "No soup for you!" eller en rykende varm kopp av Stabburets "Kokkeklar" suppe. Det var Stabburet som stod bak stuntet, og hadde fått fløyet over Larry Thomas, skuespilleren som har blitt udødelig gjennom karakteren i en Seinfeld-episode - for snart 20 år siden!

Kommunikasjonsbyrået Trigger og produskjonsselskapet Sølvpilen prosjektdesign stod for selve arrangementet. Trigger stod for alt av konseptutvikling og kommunikasjon, og Sølvpilen skaffet lokale, gjorde det om til suppekjøkken, og sørget for alt det praktiske rundt.

At den bryske suppekokken fra Seinfeld var populær her hjemme visste vi, men at et besøk fra ham skulle få over 300 voksne menn og damer til å stå i kø i nesten en time, kaldsvette på dørterskelen og trippe som korgutter foran en suppedisk, var mer enn vi turte å håpe på.

I tillegg var mediedekningen fantastisk - fra livesending i NRKs morgensending - til alle de hundrevis av blogginnlegg, Twittermeldinger og Facebook-statuslinjene

NRK måtte selvsagt lage en "sak" av det, mens ABC nyheter kanskje hadde den beste.

2011-02-09T11:32:00.000+01:00

Sølvpilen følger ledelsesdebatten i DN med stor interesse. BI-direktør Tom Colbjørnsen får så ørene flagrer av kommentatorer og konsulenter som ikke er så ulike oss selv, men som den gode lederen han er spørs det vel om han hører etter. Hvorfor all denne aggresjonen mot gule lapper, Tom?

Colbjørnsen mener ledere bør slutte å bry seg om alt mulig annet enn å bestemme. Med alt mulig annet mener han for eksempel sine medarbeideres ved og vel og sære interesser. Det er selvsagt herlig politisk ukorrekte, men allikevel sørgelig forutsigbare og litt bekymringsfulle signaler fra toppen av den største utklekkingsanstalten for ledere i Norge. Colbjørnsens frustrasjon kan oppsummeres med en omskriving av Churchills kjente sitat: "Spør ikke hva sjefen kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for sjefen."

Det meste som bør sies om hans angrep på den androgyne lederen (en leder skal ifølge Colbjørnsen først og fremst ha baller, og dernest folkeskikk) sies minst like godt av filosof Einar Øverenget, rådgiver Jan Gangdal og DNs egen Eva Grinde i diverse utgaver av DN forrige uke, og av administrerende direktør i Aspiro TV Erling Paulsen denne uken, som det gjøres av oss. Men vi utdyper gjerne med vårt eget perspektiv.

Det er vel ingen som er uenige i at tydelig ledelse er viktig. Menneskelige egenskaper er også viktig, men som det påpekes så finnes det ingen fasitsvar på hvilke ingredienser og i hvilke doser som fungerer. Mye avhenger av kulturen - av de man er leder for. Men vi mener at det i liten grad handler om personligheten, og i hvert fall ikke kjønnet, til lederen.

At vi i Sølvpilen forfekter medbestemmelse og inkludering er ingen overraskelse. Gjort riktig, og i de riktige prosessene, mener vi det har uovertruffen kraft, og er godt ikke bare for bedriften, men for livene til alle dem som jobber i den. Men også vi, som lever av tilsynelatende fri flyt av gule lapper, vet at behovet for en tydelig leder er kritisk. Men hva det er å være en tydelig leder, er ikke nødvendigvis så lett å definere. Vi som prosessledere er "ledere for en dag" - så kanskje kan man bruke prinsippene våre som en god pekepinn på hva moderne ledelse bør handle om, også i det daglige?

Vi er fasilitatorer. Det vi bestemmer er hva som skal diskuteres og jobbes med til hvilken tid, vi bestiller produkter og vi setter tidsfrister. Vi krever at noen tar ansvar og vi er påpasselige med å sørge for klarhet rundt neste steg. Og vi bestemmer hvordan avgjørelser skal treffes, og sjekker at beslutningene er gode.

Vårt viktigste suksesskriterie for en god prosess er nettopp tydelighet fra vår side, og herunder et par andre undervurderte og kanskje ikke så ofte bemerkede begreper; forutsigbarhet og konsekvens. Med det mener vi forutsigbarhet i den prosessen man er i, i forhold til forventninger og mandater, om hvordan og hvor lenge vi skal jobbe med spørsmålet. Og hvem kommer til å ta beslutningen i dette spørsmålet?

Vi mener konsekvens i det at et problem må følges opp med en konstruktiv tanke, at prosessen er dynamisk og leder fremover på en logisk måte. At man tør å ta konsekvensen av prosessen, gi tydelige mandater og uttrykke forventninger, tør stoppe opp litt der det er motstand og konflikt, og akseptere at prosessen kanskje ikke går i den retning og hastighet, eller får det sluttresultatet man som leder skulle ønske seg. Og vi mener at det er mye å hente i gode tilbakemeldinger. Vi må ofte være tøffe, og rett ut sagt urimelige, i vår fasilitering. Men vi er sjelden upopulære, heldigvis.

Det er paradoksalt at så mange av tankene om god ledelse handler om det som er i midten av prosjektet, om kontroll, beslutninger og styring - mens de viktigste områdene der en leder må være tydelig, forutsigbar og konsekvent, er i oppstarten og i avslutningen. Gjør man dette bra, skal alt det som skjer i midten stort sett gå av seg selv.

Gangdal er foregangsmannen for den gode prosess, som slett ikke behøver å være komplisert, tidkrevende og utydelig. Han følges opp av Erling Paulsen i dagens utgave av DN. Vi i Sølvpilen har utallige ganger sett kraften i god inkludering, sett gløden i mennesker som får jobbe strukturert, men også frigjort, med problemstillinger som angår dem selv. Mye handler om hvordan man starter prosessene. Paulsen snakker om å ta seg tid til å behandle vanskelige spørsmål, ikke rushe gjennom en beslutning etter samme prinsipp som vi river av et gammelt plaster. Han eksemplifiserer med en historie fra egen organisasjon, der omorganisering og utvidet åpningstid fordret skiftarbeid og nye rutiner for alle medarbeidere. Og eksempelet er ikke enestående. Her syndes det over en lav sko, også her i Sølvpilens lokaler. Vi har det for travelt med å komme igang, og resten av prosjektet blir en seig suppe av dårlige overleveringer, uklare forventninger og feil leveranser. Vi kommer i mål, men veien er ofte lang og resultatet dårligere.

Men Colbjørnsen kan ha et poeng i at noen bruker utsvevende prosessverktøy i feil sammenhenger, og med en umusikalsk rigorøsitet som ikke gavner noen. Det blir like feil. God ledelse er en kunst og et håndverk, det krever gehør og fingerspissfølelse, og kunnskap om bruk av verktøy og virkemidler til rett tid. For noen kommer det naturlig, andre må kanskje øve seg en hel del, og atter andre fikser det bare aldri. Faren ved Colbjørnsens utspill er at han legitimerer "kondomledelse" (Stordalens nykomponerte uttrykk for å ledere som trer sine oppfatninger ned over sine medarbeidere og dreper alle nye spirer) blandt de unge ledere han selv utdanner, og sementerer "dumme" lederholdninger som skal prege arbeidshverdagen til tusenvis av mennesker i årevis.

NetComs "Hemmelige parken" vant Gulltast!

2010-11-12T12:40:00.000+01:00

Prosjekter Sølvpilen er innvolvert i fortsetter å vinne priser du ikke visste fantes. Mobilbransjen har selvsagt sin egen - "Gulltasten" - som gikk av stabelen 11. november. Og prisen for beste innholdstjeneste gikk til vår samabeidspartner NetCom og deres "Den Hemmelige parken"-tjeneste.

Dette er et spill som benytter seg av såkalt "augmented reality" - en utvidet vikrelighet som er lagt oppå eller blandet sammen med den virkelige verden - i dette tilfellet Vigelandsparken. Ved å bevege deg rundt i parken vil du gis nye oppgaver som man løser blandt annet gjennom å bruke kameraet på telefonen - i dette tilfellet et iPhone. Oppgaven i spillet er å finne en av statuenes tapte sjel. Barn og voksne gis mulighet til å oppleve parken på en annen måte, og til å lære noen nye ting. Dette repesenterer noen fantastiske muligheter for fremtiden innen informasjonsformidling og underholdning - og som dette spillet viser, skjæringspunktet dem imellom. Prosjektet er gjort i samarbeid med Vigelandsmuseet.

Sølvpilens rolle i prosjektet handlet om å være verter i Vigelandsparken gjennom sommeren, for å informere om spillet og låne ut iPhoner til dem som ikke hadde selv. Vi gleder oss over å få være med på et så artig prosjekt, og er ikke sjenerte for å sole oss litt i glansen - og dessuten hedre og gratulere vår samarbeidspartner NetCom.

PS! Det er fortsatt mulig å spille "Den Hemmelige Parken" - dersom du har din egen iPhone og laster ned spillet fra Appstore.

NetComs "Den Hemmelige Parken" en sommerhit

2010-08-16T11:03:00.000+02:00

Iphonespillet "Den Hemmelige Parken" som NetCom lanserte før sommeren, har blitt en populær aktivitet i en av Norges allerede største turistattraksjoner Vigelandsparken. En rekke avisoppslag og andre mediainnslag har gjort hjulpet til med å spre nyheten om spillet som gjør opplevelsen av Vigelandsparken enda mer spennende for barn og ungdom.

Spillet benytter såkalt "augmentet reality" - det legger en ny "virkelighet" oppå den virkelige virkeligheten - ved hjelp av kamerafunksjonen og GPS-funksjonen, og ikke minst alle de multimediale egenskapene til iPhone. Når man kommer inn til en et sted eller en sone i parken, vil spillet "ringe deg opp" og gi deg små ledetråder i oppgaven med å finne en fortapt sjel som har forsvunnet fra en av statuene.

Flere tusen har spilt spillet i løpet av sommermånedene. Det kan lastes ned gratis fra App Store, og fortsatt spilles utover høsten. Utlånet av iPhones vil ikke lenger være tilgjengelig, men man kan benytte sin egen Iphone for å spille spillet. Se gruppen "Den hemmelige parken" på Facebook for mere informasjon om spillet.

Sølvpilen har bidratt med produksjon i forbindelse med lanseringen i juni og driften av utlåns og informasjonsstanden i sommer.

Vi har ledige kontorlokaler!

2010-05-25T15:55:00.000+02:00

Et kontor av 20 kvm er ledig hos oss fra 1. juni. Leien er kr. 4100,- per mnd, pluss moms. I leien inngår internett, vask og tilgang til møterom og kjøkken. Ring Torstein (91166607) eller Morten(99711713) for å komme og se!

Fra Kontoret

Kan det bli for mye demokrati?

2010-05-10T23:09:00.000+02:00

I Sølvpilen er vi opptatt av inkluderende arbeidsprosesser når noe skal utvikles, forbedres eller implementeres. Bred involvering sikrer forankring, eierskap, kraft og entusiasme sier vi. Men kan det bli or mye av det gode?

Grafisk designer i Symphonical og EPL, Jørgen Blindheim, mener i hvertfall det i sin blogg.

"Alle har en mening om alt bare de blir spurt. Og om de først har kommet med sin mening, kan det ofte være en tung sak å overbevise dem om noe annet."

Poenget er at folk har en tendens til å foreslå løsninger selv, mens dette er nettopp designerens oppgave, å lage løsninger på folks behov.

"Designeren må bli servert behov og ikke løsninger. [...] Dette må man være streng på, for dette skal være designerens domene."

I bunn og grunn handler det om god prosesstyring og avklaring av roller og "domener" i starten av et prosjekt. Det er designerens eller prosjektlederens oppgave å gjøre dette, og det kan være vanskelig. Kunden har jo alltid rett. Trikset er å styre prosessen godt, og bestille behov.

Merkebygging med medarbeiderne i fokus

2010-02-19T12:44:00.000+01:00

I Sølvpilen mener vi at bred involvering av medarbeidere, og forankring av verdier gjennom å jobbe godt med dem, er den essensielle hemmeligheten for alle som driver med noe som helst.

Øystein Aurlien er en erfaren merkebygger med 20 år i bransjen, som nylig har startet for seg selv i Aurlien Retail Branding. Han er enig med oss(eller var det omvendt). Se denne artikkelen på hans flotte hjemmeside.

God helg!

Kafedialogturnee med Landbruks og matdepartementet

2010-02-12T09:55:00.000+01:00

Mat med mer mening, kafedialogturnee from Torstein Brandrud on Vimeo.

Gi vann til Haiti NÅ!

2010-02-05T10:30:00.000+01:00

http://www.unicef.no/Hjelp+verdens+barn/Gi+en+enkeltgave

Training the Moderators!

2009-11-18T12:20:00.000+01:00

Den norske NGOen Fokus, i samarbeid med UN-INSTRAW (FNs forsknings- og treningsinstitutt for kvinner) og Utenriksdepartementet leide oss inn for å trene moderatorene under den internasjonale konferansen om implementering av resolusjone 1325 og 1820 om kvinner og sikkerhet i konflikter.

Konferansen gikk over tre dager, med 130 deltagere fra 30 land.

Noe av det virkelig spennende sett med en fasilitators øyne var dette med å skape en felles kommunikasjonsplattform, god forståelse for temaer og oppgaver og gjennomføre dynamiske plenumssamtaler med simultanoversettelse på tre språk (!)

Utbyttet fra konferansen ble et sett med indikatorer som man skal ta høyde for i alle NAPs (national action plans). Alt fra prosentandel kvinner i politet til antall jenter med sko på beina ble diskutert med stort engasjement!

Les mer om konferansen her!

Julepark i Birkelunden

2009-11-09T14:05:00.000+01:00

Ikea og Sølvpilen rir sammen nok en gang, og setter Grünerløkka på julehuet med en skog av IKEA-pyntede juletrær i Berkelunden. Plassen foran paviljongen ble fra 3. til 7. november forvandlet til et eventyrlig skogsholt, gjort glitrende av nærområdets barnehager, 57 000 ivrige nettpyntere, og ikke minst kunstnerne Espen Henningsen og Jan Skomakerstuen. De to billed- og installasjonskunstnerne stod for den kreative utformingen av parken, og pyntet dessuten tre trær hver dag. Disse trærne var vinnerne av pyntekonkurransen på nettet, der de tre beste virtuelle trærne, pyntet på www.juleskogen.no, ble gjenskapt i juletreskogen i Birkelunden.

Skogen ble åpnet tirsdag kveld, med opptreden av Ingrid Olava som trekkplaster. I løpet av uka var tusenvis av mennesker innom, og alle de som ropte fikk svar om at IKEAs julepyntkolleksjon er større og flottere enn noen gang.

Besøk www.juleskogen.no for å lese mer om prosjektet og kunsterne, se filmer fra forberedelsene og pyntingen av vinnertrær -og det er fortsatt mulig å pynte et tre og sende til en venn. Hvis du bare skal pynte et tre i år, bør det være dette.

Man kan lese om juleskogen en rekke andre steder også. Reklamebransjens eget forum Kampanje fikk det ihvertfall med seg. Det samme gjorde inma.no, og NRK var representert både med TV og radio.

Sølvpilen hjelper barn å bli hørt i Barnehøringa 2009

2009-10-14T20:49:00.000+02:00

Barnehøringa 2009 fant sted i Oslo mandag 12. oktober. I den forbindelse hadde 55 inviterte barn og ungdommer fra hele landet mulighet til å fortelle FNs representant hvordan det er å være barn i Norge. For å finne ut hva de ville si hadde Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU), Redd barna og Barneombudet en workshop på søndagen, og Sølvpilen fikk lov til å hjelpe til. I våre lokaler i Galleri Tipi var de samlet i hele åtte timer for å jobbe sammen om å formidle klare og sterke budskap om det å være barn i verdens rikeste land. Gjennom en kreativ arbeidsprosess samlet man seg om et knippe budskap som skulle uttrykkes på en litt ny og anderledes måte. Noen fikk hjelp til å utrykke seg gjennom fotografi, andre fikk prøve seg på å lage film, mens atter andre fikk utfolde seg med spraybokser, maling, og ulike teknikker innen den ganske vide kategorien Street art. I tillegg fikk alle en spesiallaget t-skjorte der de selv fikk velge budskap om hva som ville gjøre det bedre å være barn i Norge.

Det viktigste budskapet under høringa var retten til å bli hørt og sett. Ser vi egentlig de barna som ikke har det så godt i dette landet som flyter over av rikdom og velferd? Og hva gjør vi for dem? Vi fikk hjelp av noen veldig dyktige utøvere innen de ulike uttrykkene. Kristin Søberg Henriksen hjalp til med foto(og designet t-skjorten), Bjørn Kowalski hjalp til med uttrykk i spraymaling og sjablonger, og Evolutionfilm hjalp til å lage noen filmer. Med tanke på den korte tiden de hadde til rådighet var resultatene imponerende, og på dette innslaget på Dagsrevyen mandag kan du se noen av resultatene(på gulvet foran barna).

6 år i snitt

2009-10-14T13:38:00.000+02:00

Sølvpilen prosjektdesign er ingen gammel stamme, men i år skulle vi begynt på skolen. For vi har papirer på at vi har holdt på med det vi holder på med i 6 år. Det ville vi feire, og det gjorde vi.

Galleri Tipi ble pyntet til fest, og vi laget noe av det beste vi vet: snitter! Du vet - du er aldri så mett at du ikke klarer å spise en snitte til. OK, kanskje ikke en Kaisersnitt, men ihvertfall en gjennomsnitt. Og klarer du ikke velge selv kan du la snittomaten gjøre valget for deg.

Det kom gjester også, og de var blide og hyggelige. De drakk sine snitt og spiste sine snitter. Vi takker alle for at de beæret oss med sitt nærvær. Samtidig håper vi at alle de som ikke kom, skjærper seg til neste høst og tar turen. Du opplever alltid noe du ikke har opplevd før på en Sølvpilen-fest.

Sølvpilen Fest

Strategiarbeid

2009-08-14T14:18:00.000+02:00

Det me eig er fortidi og framtidi
Notidi er med alder herre yver
Difor er det tryggast å halde seg
Anten i framtidi eller i gamle dager ein stad.
- Olav H. Hauge

Strategiarbeid kan være omfattende! Det kan for eksempel handle om å utarbeide visjon, verdier og målsettinger, posisjonere seg og lage en markedsplan, tenke representasjon og kundepleie, utvikle produkter og tjenester, eller forbedre arbeidsprosesser og arbeidsmiljø.

Vi mener man bør ta utgangspunkt i virksomhetens historie og nåværende situasjon når man skal løfte blikket. Vi mener også at det er viktig å i størst mulig grad skape felles bilder av hvordan det er nå og hvordan vi ønsker at det skal være i framtida. Da blir det lettere å komme fram til hva vi kan gjøre for å tette gapet mellom i dag og ønsket framtid.

I det strategiske arbeidet kan vi bruke ulike tema og teknikker for å sikre engasjement, involvering og gode beslutninger. Miljø er et eksempel på et viktig tema og et meget godt strategisk utviklingsverktøy. Hvordan posisjonerer vi oss i forhold til dette temaet? Hvordan skal vår omtanke for miljøet vises i møtet med omverden? Hva kan det være i vår arbeidskultur som gjør oss miljøvennlige? En kombinasjon av storgruppeprosesser, møter i en liten arbeidsgruppe, og individuelt utviklingsarbeid er våre foretrukne arbeidsteknikker for å sikre god progresjon, bred involvering og beslutninger som sitter.

IKEA SO Markedsavdelingen
Et eksempel er arbeidet med IKEA Norges markedsplan og kommersielle kalender. Dette har vi fått lov til å jobbe sammen med IKEA om de siste fem årene. Hele markedsavdelingen, representanter fra salg og kommunikasjon og interiør får maler de fyller ut som hjemmelekse i forkant av en to- dagers strategisamling. På samlingen, som legges til et annerledes sted, som et galleri, ei hytte eller et bryggeri settes planene sammen. Det videre arbeidet med eksterne underleverandører som reklamebyråer og eventselskaper utvikles også her.
Referanseperson: Linda Refvik, tidligere Markedssjef

Innovasjon Norge
Et annet eksempel er arbeidet med årshjul og handlingsplaner for entreprenørskapsavdelingen i Innovasjon Norge i 2006. Her utviklet vi arbeidsprosessen og maler sammen med ledelsen i møter over en måned, før vi gjennomførte to heldagssamlinger der vi tegnet årshjul og fylte ut handlingsplaner for team og enkeltpersoner sammen. Det ble også etablert felles satsingsområder og prosjektgrupper tilknyttet disse, som vi så fikk i rolle å følge opp med statusmøter gjennom året.
Referanseperson: Katinka Greve Leiner, Kommunikasjonsdirektør

Mat med mer mening - kafedialoger mellom forbrukere og bønder

2009-07-07T13:17:00.000+02:00

Sølvpilen jobber for tiden på oppdrag fra landbruks-og matdepartementet med prosjektet "Mat med mer mening." Vi står for fasilitering av kafedialoger, der bønder og forbrukere møtes for å snakke om norsk matproduksjon, og hvordan norske forbrukere kan bli bedre ambassadører for norsk mat. Vi har allerede vært i fem norske byer og tettsteder, og når sommerferien slipper taket litt igjen, skal vi videre til tre til.

Sist var vi i Halden, og der var det jammen meg en journalist fra NRK Østfold også. Han lagde dette innslaget. Spott en Sølvpil!

Prosjektet har også en Facebookgruppe - "Mat med mer mening." Her kan du se bilder, videoer, lese referater og delta i debatter rundt de ulike temaene.

To nye foredrag fra Sølvpilen

2009-07-06T13:57:00.000+02:00

Sommertid gir oss rom til å tenke utvikling, og denne uken har vi laget to fine foredrag om temaer som vi mener er viktige. Vi liker godt å bruke Key Note når vi innleder, og under diskusjonene sikrer vi engasjement gjennom pardialoger og enkle gruppeøvelser. Vi tar med oss artikler omkring temaene til dere som ønsker å lese mer om dem etter foredraget.

1: Code of conduct (to timer):
Team er forkortelsen for "Together Everyone Achieves More"! Det som kjennetegner gode team er at de har felles mål, realistiske spilleregler, veldefinerte roller og et enkelt feedbacksystem. Foredraget innleder om teamarbeid og diskuterer følgende spørsmål:
- Hvorfor skal vi samarbeide og hvordan gjør vi det best mulig?
- Hvordan sette felles mål, og hva kjennetegner et godt mål?
- Hva er viktig å tenke på når vi samhandler og skal gi hverandre tilbakemeldinger?

2: Bedriftskultur og sykefravær (to timer):
Det rare med sykefravær er at forskning viser at det ikke i stor grad henger sammen med sykdom! Noen arbeidsplasser har lavt fravær, selv om mange har en sykdom, andre har høyt fravær selv om ingen har en diagnose. Vi vet at bedriftskulturen påvirker fraværet. Et godt miljø øker sjansen for at du kommer på jobb selv om du er litt syk. Det perspektivet ledelsen har på helse påvirker fraværet, og bedriftens evne til å gjennomføre konkrete tiltak påvirker selvsagt også.
Et par spørsmål vi diskuterer underveis:
- Hvorfor ha en plan for å jobbe med sykefravær?
- Hvorfor gå fra å tenke fravær til å tenke nærvær?
- Hva kan gode eksempler på konkrete tiltak være?

Kh
Audun

Sølvpilen på BBC World

2009-07-02T11:45:00.000+02:00

I forbindelse med at vår lille oljenasjon bare merker små krusninger fra den store finanstsunamien som herjer resten av verden og våre naboer, gjorde et lite TV-team en reportasjereise hit for BBC World. De snakket med Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, og oss. Selvsagt. Poenget i reportasjen var at nordmenn og nordboere generelt var vant til å spare i gode tider, og dermed var bedre rustet når økonomiske fimbulvintere fryser resten av verden. Vår kjære stat sparer, og den enkelte sparer, ihvertfall mer enn det som er vanlig i andre land. Hvorfor Sølvpilen var spesielt egnet til å snakke om det vites ikke.

Innslaget ble sendt tirsdag 29.06, omtrendt en gang hver annen time.

Torstein sier at nordmenn er flinke til å spare, og at han "as a child had a little box to put my money in and save for a rainy day"... Hvor ble det av den boksen igjen?

Sølvpilen har kontorlokaler til leie

2009-05-13T17:33:00.000+02:00

Rimelige kontorlokaler i sentrum

For bilder med bedre oppløsning:
Klikk her

Vi har ledige kontorer i vårt hyggelige kontorfelleskap i Torggata 17b. Driver du/dere et lite firma, og er på jakt etter kontorlokaler med sentral beliggenhet til en god pris, er dette en gyllen mulighet.
Det er et ungt etablerermiljø som holder til i kontorene, og virksomhetene inkluderer ideelle organisasjoner, prosess- og prosjektledelse og produksjon.

Lokalene ligger i 3. Etasje. Dere vil ha tilgang på kjøkken, stort møterom med plass til 10-15 personer. Inkludert i prisen er trådløst nettverk med internettoppkobling, strøm og vask. Det er også mulighet for noe lagerplass. Kontorene kan leies møblert om ønskelig.
Lokalene er ledige for overtakelse fra 1. mai.
Avtaler skrives med 2 mnd. oppsigelse.

Lokaler som er ledige:
Lyst hjørnekontor, 25 kvm, 4900,- per mnd
2 kontorer a 20 kvm, 3900,- per mnd(pr stk, kan leies samlet)
Enkeltstående kontorplass, 1900,- per mnd

For MVA-pliktige leietakere kommer MVA i tillegg.

Kom innom eller ring for å avtale en visning.

Torstein Brandrud
Tlf: 91166607

Kontoret

Sølvpilen følger David Lynchs "Interview project"

2009-05-12T16:35:00.000+02:00

Geniale David Lynch har sendt et team rundt i USA og intervjuet helt vanlige folk de har funnet på kafeer og terasser langs veien.

Resultatet kan du se på http://interviewproject.davidlynch.com/ . De første ble lagt ut 1. juni
Det er fra vanlige folk du får høre sannheten.

Sølvpilen tester prosjektverktøy

2009-05-08T16:22:00.000+02:00

Sølvpilen prosjektdesign har som formål å hjelpe våre kunder med å gjøre prosjektene deres kraftfulle og effektive slik at man ikke bare når sine opprinnelige mål, men får så mye ut av prosjektet som overhodet mulig. En viktig del av det er å kunne kommunisere effektivt, og enkelt samarbeide om justering og oppnåelse av hensiktsmessige milepæler og nødvendige leveranser underveis. Møter, utvikling av dokumenter, avtaler, oversikt. Til dette finnes det en rekke digitale prosjektstyringsverktøy. Spørsmålet er hvilket du skal velge. Derfor har vi i Sølvpilen bestemt oss for å prøve ut noen, både de mest kjente, og noen som ligger i vannskorpa, og forsøke å gi deg noen anbefalinger til hva du bør velge for ditt prosjekt.

Først ut var en velkjent og etablert aktør, som du vil se reklame for på Flytoget. Projektplassen har eksistert i mange år, og har blitt et velsmurt og lekkert prosjektstyringsverktøy for den dedikerte prosjektleder. Du kan lese Auduns anmeldelse av prosjekplassen.no nedenfor. Han har benyttet dette verktøyet mye som studieleder på Prosjektforum på UiO.

Vi er også igang med å teste nykommeren Symphonical.com, som satser tungt på den voksende trenden med Cloud Computing og har en struktur basert på det samme prinsippet som post-it-lapper har på pulten eller arbeidsveggen din.

Vi kommer også til å teste MS Project, som er et kjent verktøy for mange. Dersom du har tips til gode verktøy vi bør teste ut, eller innspill på våre tester, tar vi gjerne imot det i kommentarfeltet.

Trenger du en prosessindianer...

2009-02-23T14:51:00.000+01:00

...eller vil du bli en?

Etter at Edgar Scheins "Process Consultation Revisited" kom ut på nittitallet slo prosessledelse og prosesskonsultasjoner an for fullt. Nå er dette en ganske alminnelig tjeneste som store og små virksomheter benytter seg av.

Praksisen er tufta på det å bygge en "hjelpene relasjon". Gjensidighet og likeverdighet mellom konsulent og leder, eller mellom en gruppe medarbeidere og en konsulent, er kjernen i filosofien.

Prosesskonsultasjoner blir ofte stilt opp som en kontrast til ekspertkonsultasjoner, men all ledelses- og organisasjonsutvikling bør vel bestå av en blanding mellom ekspertmodeller og prosessmodeller, etter situasjon og behov? Når det er sagt mener vi at prosesskonsultasjon har mange styrker! Sammeliknet med ekspertkonsulentene, som ofte leverer pakkeløsninger basert på generell "best practice", ligger det i prosesstilnærmingens natur å skreddersy arbeidet til din situasjon sammen med deg.

De umiddelbare fordelene ved å samarbeide med en Sølvpil er:

* Kortere møter
* Mer effektive møter
* Bedre beslutningsprosesser
* Involvering av medarbeidere på en skikkelig måte
* Lettere å få oversikt sammen med en ekstern sparringspartner
* Mer energi og motivasjon på grunn av tilrettelagte arbeidsprosesser i team og arbeidsgrupper

En Sølvpil konsentrer seg om måten team og grupper jobber sammen på, ikke hva de jobber med. Vi forholder oss i ro selv om saken som diskuteres er noe vi bryr oss om (men spør du oss så kan vi legge fra oss prosessfjærene i noen minutter). Vi stiller spørsmål istendenfor å gi ekspertråd. Vi hjelper team og grupper til å løse sine egne utfordringer. Vi forstår oss på gruppedynamikk, avansert gruppearbeid, organisering i prosjekt og faser, konfliktløsning og leder/medarbeiderutvikling.

Prosesskonsulenter ønsker å hjelpe til med å holde fokus på visjoner, mål og verdier. En viktig oppgave er å tilrettelegge for aktiv og bred invlovering i alt fra idemyldringer til beslutningsprosesser. Dette kan vi gjøre i store prosjekter og små seminarer. Målet er å hjelpe deg gjennom et modig stykke utviklingsarbeid på en så lett og leken måte som mulig.

Skriv eller ring til oss for en prat om hva vi kan samarbeide med deg om!

Kh
Audun

Tid for Turducken?

2008-12-16T09:00:00.000+01:00

Et nytt ord svirrer i kontorene her hos oss. Særlig rundt lunsjtider. Har du spist Turducken?

Det er jo tiden for fest og mat, og jeg hiver meg på Mortens matbølge. Det begynte med dette youtube-klippet med Frank Caliendo som John Madden. Den legendariske fotballcoachen og kommentatoren var visstnok den som virkelig gjorde fenomenet kjent i USA. Han pleide å tildele spillerne på det vinnende laget på den trdisjonsrikre Thanksgiving-kampen en Turducken. En Turducken, hva er det? Jo min venn, det er en kylling stappa inni ei and - stappa inni en kalkun. Sydd igjen og stekt - helst fritert. Spøk? Jeg trodde det var en spøk, men det var det såvisst ikke.
På ingen måte.

I tillegg kommer endel krydderier og dressinger og stuffing. Fremgangsmåten er noe mer komplisert enn den høres, og faktisk er ikke dette noe den vanlige mann i kjøkkenforkle bør sette seg fore å gjøre selv. Fuglene skal benes ut, og heri ligger selve bøygen. Ikke bare er det en glemt kunst, men det krever spesialverktøy og er utrolig vanskelig og tidkrevende. Skulle du imidlertid klare å få gjort det, er neste steg å brette kalkunen ut på i fjøl, drysse på riktig krydder. Så legger du på anda, smører på stuffing, legger kyllingen oppå der igjen. Krydder, og så den andre bøygen - sy igjen kalkunen. Jeg nøyer meg med å forklare fenomenet her. En nøyaktig oppskrift finner du her.

Turducken er en typisk sørstatsspesialitet. På Wikipedia kan man lese om en historisk fransk variant med ikke mindre enn 17 fugler, der den minste er liten nok til å bli stappa med en oliven. Den kan nok bli vanskelig å oppdrive, men en Turducken burde det være mulig å få plassert på tallerkenen en eller annen gang. Og det har jeg satt meg som et mål i livet. Legg inn kommentar dersom du ønsker å bli invitert.

Skinke. skinke!!!

2008-11-28T15:44:00.000+01:00

Jeg har funnet min foreløpige favoritt!

Etter en høstekskursjon til spanien i september har jeg funnet ut hva som er det beste jeg vet: Jamon Iberico. Denne fantastiske, nøttefylte, fetmarmorerte, glinsende skinken er en opplevelse som jeg faktisk opplevde å drømme om forleden.

Under oppholdet i Spania, med hektisk sms-ing tur/retur Norge (via mange ledd), fikk jeg anbefalt en skinkebutikk i Barcelona som sikre kilder (Mr. Hellstrøm) kunne fortelle var den beste på de kanter, ja muligens den beste i Spania. Jamonisimo (www.jamonisimo.com) var stedet for de mest smakfulle spaniasouvenirene. Med vår leide Punto bar det tilbake til Barcelona (vi hadde forlatt byen når den omtalte sms tikket inn), gjennom en uforståelig mengde enveiskjørte gater fant vi den sagnomsuste sjappa...

Jamon Iberico er betegnelsen på skinke laget av den spanske svarte gris (black iberico pig/cerdo negro). Skinken klassefiseres i tre klasser:

De Belotta, som er den mest eksklusive skinken kommer fra frittgående griser som i stor grad spiser eikenøtter, og i månendene før slakting - utelukkende nøtter (belotta betyr eiknøtt på spansk). Skinken er lageret i minimum 36 måneder
De Recebo, er fra griser som er foret på en blanding av korn og eikenøtter. Det er ikke noen krav om at de skal være frittgående. Skinken er lagret i 36 måneder
De Pienso: Grisen er foret på korn og skinken er lagret i 24 måneder

På Jamonisimo fører de utelukkende Jamon de Belotta. De har spesialisert seg på tre regioner, som de mener utvikler den beste skinken: Salamanca, Extremadura og Andalucia. Prisen var voksen - skinken kostet €168 pr. kilo (omtrent 1500 spenn kiloen). Ettter en del om og men klarte jeg å finne et stykke på 1,2 kilo som så fint ut, med en god marmorering. Det var overbenet til grisen (perille) og fra Andalucia. Stolt, glad og litt blakkere forlott jeg Jamonisimo for denne gang med et dugelig skinkestykke under armen (og en del chorizo - som viste seg å ikke være så stivt priset). I etterkant har jeg forstått at jeg kan takke min kjærestes noe manglende evne til hoderegning for at regningen på ca 250 eurospenn ble betalt uten sjokkerte utsagn og hissige diskusjoner om pengebruk og etikk...

Etter flere uker, hvor skinken lå og fristet i kjøleskapet var tiden kommet til åpenbaring! Forventningene var ekstremt høye. Skinken ble kuttet på Ravenklau i Trondhjem (riktig utstyr er viktig) - og etter første smak var alle forventninger innfridd og ennå litt til! Bare det å kutte skinken var en fornøyelse. Den lagde lyd! Saltet i skinken har noen steder krystalisert seg og når man kutter kan man tydelig høre at bladet går gjennom små harde saltkorn. Smaken er som sagt nøttete - kanskje ikke så rart med tanke på grisens diett. Det er også en klar kjøttsmak, mer storfe enn gris, synes jeg. Mørheten er ekstrem. Vi smakte skinken ved siden av italiensk parma og norsk spekeskinke, og da merker du virkelig kvalitetene. Begge de andre skinkene falt gjennom, spesielt spekeskinken som kun smakte salt og var seig! Vi spiste skinken med litt brød og nøtter til forrett - og det fungerte strålende sammen med tørr og god poilly-fumes.

Moral: Kjøp skinka, det er en opplevelse alle forunt. Som Mr Hellstrøm sa, da jeg tilfeldig snakket med han noen uker etterpå: "Der har du et kjøp du ikke kommer til å angre på!"

Fortsatt ligger det 600 g i kjøleskapet å venter på at jula skal komme...

Velbekomme!!

Når farene truer - stammeadferd i krisetid

2008-11-24T12:09:00.000+01:00

Her følger en legmanns mer eller mindre løse betraktninger om vår adferd i en tid der usikkerheten råder.

Man trenger ikke kaste mange blikk på avisenes forsider om dagen for å kjenne at det knyter seg litt i magen. Morgendagen som så lenge har vært lys og uendelig fager er med ett en trussel. Ingen vet hva som kommer til å skje, og svarthvitt bilder av sultne køer utenfor fattigkassa flimrer over nyhetsskjermer og over netthinna når jeg ikke får sove om kvelden. Og det uten at noen helt kan forklare hvorfor. Mange mister jobbene sine, enda fler er redde for at det skal ramme dem. Jeg tenker: Hva gjør det med en organisasjon? Hva slags klima er det å drive ledelse i? Det er ikke lett å fokusere på målsettinger og visjoner i et sånt klima. Hva tenker den enkelte medarbeider? Hva vil man høre fra lederen sin? Og hva kan en leder egentlig si? Hva er det å være en god leder i disse tider?

Indianerne vet jeg lite om annet enn det jeg har sett i gamle westernfilmer, og lest i Sølvpilen. Jeg går naturligvis ut fra at dette er rimelig korrekte gjengivelser av virkeligheten. Når indianerne opptrer i kåbboifilmer er det gjerne i konfliktsituasjoner - fra et indianersynspunkt når stammen føler seg truet. Da fremstilles de som en stor flokk, samlet, gjerne på rekke bortover en åsrygg eller forhøyning i landskapet, med alvorlige miner, fjærpryd og ansiktsmaling av typen krig. I klesdrakt og fremtoning identifiserbare i forhold til stammetilhørighet - symboler på fellesskap som gir styrke i møtet med farene. Mange av dem sikkert livredde. Men det er umulig å se. For fremst står høvdingen, rakrygget, urokkelig og stolt. Han konfronterer og holder stand. Forhandler. Lager fred eller ærklærer krig.

Det er selvsagt en gjensidighet i forholdet mellom høvdingen og stammen hans. Stammemedlemmene får styrke og mestringstro gjennom sin høvding. Han er ingenting uten stammens støtte. Han krever og er avhengig av at medlemmene i stammen holder sammen, og er lojale mot ham. De forventer at han snakker deres sak, og er opptatt av fellesskapets beste.

For oss, som lever av at bedrifter og organisasjoner bruker tid og ressurser på å samles, er nedgangstider ikke spesielt gode nyheter. Det er så mye lettere å drive visjonære prosesser og sette hårete mål når det går opp og frem. Og ikke minst er det lettere å bruke penger på det. Det er ikke lett å kutte kostnader med den ene hånda, og klappe frem begeistring og motivasjon i organisasjonen med den andre samtidig.

Frykten hos den enkelte kan være lammende og utmattende uten å skape noen ting. Instinktivt blir vi defensive, og leter etter tegn på hva vi skal gjøre. Den kan få individer til å operere med egne agendaer, føre til splid og lamme en organisasjon dersom den ikke behandles riktig.
Frykten kan også vendes til noe konstruktivt, en kraft som skjerper den enkelte og organisasjonen som helhet. Er man profesjonell fokuserer man litt hardere på målene sine. Kanskje justerer man dem litt, men man holder fast på visjonene. Og så stilller man seg litt tettere sammen, maler seg med like striper i ansiktet og minner hverandre på at man står sammen, og at hvis man gjør det er man sterkere.

Om å dele tanker

2008-11-11T13:26:00.000+01:00

Det virker som et passende tema for Sølvpilens første blogginnlegg - det å dele tanker. Det er jo nettopp det som er kjernen i vår virksomhet - det å få kompetente folk til å dele sine tanker og kunnskap, på tvers av stillingsbeskrivelser og ansvarsområder - bakgrunner og CVer. Gode arenaer for å dele gamle tanker og sammen lage nye. For å bli enige om en felles målsetning, og om å jobbe sammen for å komme dit.

Når man skriver dette merker man fort at man blir smått predikende i stilen. Litt Obama-aktig. Og det blir man jo så fort man snakker om store mål og å jobbe sammen for noe som er større enn oss selv.

Vi i Sølvpilen tror på det, uansett hvor flåsete det kan høres ut. Og eksemplene på kraften i å jobbe sammen, med alt det innebærer, er mange.

I idretten ser vi de tydeligste. Rosenborg, håndballjentene, Bodø/Glimt 2008. Og med motsatt fortegn det amerikanske basketlandslaget, som har klart å IKKE bli verdensmestere siden 1994, og som enda mer overraskende ikke ble olympiske mestere i 2004. Det holdt ikke å ha de suverent beste spillerne i verden. De måtte også lære seg å jobbe sammen. Før OL i Beijing i år hadde de tatt lærdom av det, og laget som vasket parkett og garderobeanlegg med det som var av motstandere hadde spilt sammen i tre år. Stjernene måtte skrive under på en kontrakt om at de forpliktet seg til laget i hele denne perioden, dersom de ville være med på å vinne OL-gull. Team USA er bare ett av mange gode eksempler på at en samling av de beste individene ikke nødvendigvis gir den beste helheten.

Og det begynner her, med å dele tankene. Tankene til dem som skal prestere noe sammen. Drømmer og motivasjon. Ønsker og forventninger. Frustrasjoner og bekymringer. Ideer og løsningsforslag. "Det sier seg jo selv" sier kanskje du. Og det gjør jo det. Historien om kraften i det gode samarbeidet, om å spille på hverandres styrker er jo fortalt tusenvis av ganger. Det er i det hele tatt ganske åpenbart. Så hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor ser vi så mange eksempler på det motsatte?